Psykolog Asle Halvorsen
Om kurset
Kurset gir deg økt kompetanse gjennom caser fra praksis, konkrete verktøy og tett faglig veiledning av spesialist på feltet – slik at du blir tryggere i vurderinger og videre tiltak som lege og helsepersonell.
Spiseforstyrrelser er ofte krevende å avdekke i fastlegepraksis fordi pasienten sjelden presenterer problemet direkte. I stedet kommer de med diffuse plager (tretthet, svimmelhet, GI-plager, menstruasjonsforstyrrelser, uro, søvnvansker, angst og depresjon) der spiseforstyrrelsen ligger under. Mange fastleger etterspør enkel screening og en tydelig arbeidsflyt for hva de gjør videre – innenfor rammene av en travel konsultasjon.
Kurset tar også for seg en økende utfordring i praksis: overvekt der overspising (særlig BED) eller annen spiseforstyrrelse er en del av bildet. Når spiseforstyrrelsen ikke avdekkes, kan en ensidig restriksjons- og vektfokusert tilnærming forverre symptomene og opprettholde lidelsen.
Du får et rammeverk for å skille mellom overvekt som medisinsk problem og overvekt med samtidig spiseforstyrrelse og hva det betyr for tiltak. Kurset gir også praktisk beslutningsstøtte knyttet til GLP-1: når det er forsvarlig å tilby, når du bør avvente, når det kreves mer utredning og når spiseforstyrrelse må behandles først eller parallelt.
Kurset er også relevant og åpent for annet helsepersonell i førstelinjen som møter denne pasientgruppen.
Læringsmål - etter kurset skal deltakerne kunne.
Gjenkjenne typiske og atypiske presentasjoner av spiseforstyrrelser i allmennpraksis, inkludert maskerte symptomer og komorbiditet.
Stille målrettede spørsmål og bruke enkel strukturert kartlegging ved mistanke om spiseforstyrrelse.
Vurdere medisinsk alvorlighet og risiko, inkludert røde flagg, relevant somatisk vurdering, og når EKG/akutt vurdering er nødvendig. Når blodprøvene er helt fin, hva nå?
Snakke tydelig og trygt med pasienten om spiseforstyrrelsessymptomer på en måte som bygger allianse og reduserer skam.
Skille mellom overvekt som medisinsk problemstilling og overvekt med samtidig spiseforstyrrelse (særlig BED), og forstå implikasjoner for behandlingsvalg.
Vurdere problemstillinger knyttet til GLP-1, inkludert når avvente, når utrede mer, og når spiseforstyrrelse bør behandles først/parallelt.
Skrive bedre henvisninger (innhold og hastegrad) og etablere en konkret plan for oppfølging i ventetid.